onsdag 28. oktober 2009

DU VELSIGNER ...

Du Herre
velsigner
dem som stoler på deg

Du ligner dem
med et tre
ved en bekk

Røttene borer seg
dypere - og dypere ...

De når vannkilden ...

Sevjen strømmer gjennom grenene
gjør livet friskt...

Knopper brister -
Frukt er underveis !

Treet
Mennesket
er under din velsignelse, Herre.

(Jer.17.7-8.)


Jan.1999

DET VAR ... DET ER !

Det var en gang
det var slik det begynte
når englene sang
og gleden forkynte
" En Frelser er født i Davids stad"
og luften fyltes av englekvad.

Det var engang
at undere skjedde i mengdevis
De lamme sprang ...
Blinde så ... og sang Hans pris
Døve hørte ... Døde sto opp
Undere skjedde på sinn og kropp.

Det var en gang
når Pilatus bestemte ...
et kors de reiste, hvor Jesus de hang ...
men det var dog noe de glemte:
Jesu forsonende kjærlighet
overgikk korsets besværlighet

Det var en gang
at de la Ham i graven
Maria sørget, til graven sprang ...
Han var ikke der, men hun så Ham i haven ...

Det var ikke lenger en gang, men ER NÅ ...
HAN LEVER !! og er her for store og små.


2008

FRA ANGST TIL FRED

Du beveger deg i et hvelv
Det er mørkt.. Det er trist der inne
intet godt finn`s i ditt minne
Det er bare kulde og gys...
Du håper å se en strime av lys...
"Hvelvet" du er i , - det er deg selv.

Innenfor vegger kolde og grå
du vandrer omkring...
du går der... " i ring "...
Ingenting kommer inn til deg
og ut igjen finnes ingen veg.
Du kan ikke mer... Vil noen forstå ??

Nei... ingen kan "se" hvordan du lider
kneblet og bundet som aldri før...
du er blitt fanget i "angstens klør"
Du blir redd... Du roper det ut:
" Kan noen høre, så fri meg ut..."
Men muren er tett... på alle sider.

Plutselig åpnes en dør på klem...
en strime av lys skinner inn ...
I lyset skimter du Frelseren din ...
" Ikke vær redd, - Jeg er her, - hos deg ...
også når du ikke ser meg..."
Ord som gir fred... Et håp "stiger frem"...

Du lister deg ut .. Er du blitt "løst" ... ?
Nei ... angsten er ikke forsvunnet,
men livsgnisten ... den har du funnet
for du er ei alene ... du har jo en Far...
Han skal gå med når angsten deg tar
og følge når du trenger trøst ...


mai 1997.

torsdag 20. august 2009

BEFRIEREN

Det finnes vonde stunder
når det er lett å glemme
at Gud gjør store under,
- når ingenting vil stemme

Når "floken" er kompakt
og man vanskelig forstår,
da bruker Gud sin makt
- fordi Han alt formår

Når sinnet helt fortier,
og tanken sier "stopp"
da kommer vår Befrier
- og løser "floken" opp.

1997

Store føtter

Der er så mange store føtter
de tramper så hardt avsted
Tramper på spede og svake små røtter
som skulle få vokse i fred

Føtter som tramper, - de går kun SIN vei
de skal nok sin sti befeste
Hvordan de tramper, - bekymrer dem ei
de ser kun sitt eget beste

De "små" som ble liggende efter
forsøkte seg reise, - men var så forslått
Til sist var der slett ingen krefter.
De var trampet ned, - for godt !!

21.05.1997

Minner fra en fortid

Det var en gang, - for lenge, lenge siden
jeg var en liten pike på den tiden
Jeg husker flagget, - rødt og hvitt og blått
som lå der gjemt, - langt inne i et kott.

Et kott, - langt inne i en krok på lofte`
Jeg ruslet dit en tur, - ja, ganske ofte
og rullet ut fra stangen, - i rødt og hvitt og blått
et bitte lite flagg, - jeg syn`s det var så flott

Det var jo mitt, - jeg visste ikke da
at norske flagg, - fikk ingen lov å ha
for Norge var i krig, - vi måtte vente
Når bare det ble fred, - vi skulle flagget hente

Jeg husker godt når landet vårt ble fritt
da løp jeg opp og hentet flagget mitt
Jeg rullet flagget ut i jubel, - og var gla`
holdt flagget fast, - og ropte høyt HURRA

Men dette var en gang, - for lenge, lenge siden
og alle "sår".... de leges jo med tiden
men kanskje er det best å ikke glemme:
Det var en gang vi flagget måtte gjemme

Nå heises norske flagg på alle stenger
rundt omkring, - de gjemmes ikke lenger
De blafrer flott i vinden, - i rødt og blått og hvitt
mens takken går til Gud, - for landet vårt er fritt

12.05.1997

torsdag 6. august 2009

Hyrdenes natt.

Det var mørke - Det var natt...
hyrder slumret der de satt
slik de gjorde støtt
Det var vel slik det hele begynte...
Et lys - En engel som forkynte:
"Eder er en Frelser født."

De redde ble - De ville hjem...
men budet lød: "Til Betlehem
skal stjernen dere lede."
De løftet blikket opp mot himlen
De hørte sang - en englevrimlen,
et kor bar bud om glede.

Og natten ble en himmelhall,
mens stjernen ledet til en stall...
Et lite barn, som sov så søtt
i all den enkelhet de fant
Da visste de at det var sant...
en FRELSER var dem født.

onsdag 5. august 2009

TANKESPINN

Jeg gikk her og tenkte just
over tiden som svinner så fort
Det er jo igjen august
og enda en sommer flyr bort

Så ser jeg september for meg
de vakre farger i lier og bakker
med mose og lyngblomst i hei
Jeg øyner at høsten er vakker

Igjen begynner tanken "å spinne":
En "livshøst" er det da så leit?
Nei, gleden så lett lar seg finne
for livet er faktisk helt greit!

01.08.09.

tirsdag 4. august 2009

JEG MØTTE HAM

Jeg var trett, jeg var tørst
der jeg gikk på min vandring
Da møtte jeg Ham som er størst
Det ga mitt liv en forandring

"Den som kommer og drikker
av det vann som jeg vil gi,
kan være ganske sikker
på at tørsten vil utebli."

Jeg hørte, jeg så og jeg fant
Jeg drakk det livgivende vann
og oppdaget at det var sant
Jeg møtte min Frelsermann.

01.08.09.

FAMILIEN AND

Sitter og ser på familien And
som svømmer med unger så fine
Akkurat nå har hun ingen mann
Hun passer selv nøstene sine

De krever så menn et årvåkent blikk
for selv er de viltre og yre
De enser ei morens snadring og nikk
Erfaringer de kan bli dyre

For mor vil så gjerne samle de små
under sin vinge, den varme
Men det vil de ikke, de kan ei forstå
at mammaen vil seg forbarme

Jeg ser i min Bibel - den gamle
hva Jesus sa til Jerusalem:
Så ofte jeg prøvde, jeg ville jo samle
barna, jeg ønsket å vokte dem

Alle barn i Jerusalems by
kom under min varme vinge
Her under kan dere finne ly
men jeg vil dere slett ikke tvinge

Vi trenger også et årvåkent øye
som følger vår travelhet
Godt at vi har en Far i det høye
som ser oss i kjærlighet

06.07.09.

EN TÅRE

En tåre forteller så mye
der den glitrer i øyekroken
Den finn`s hos den lille nye
men og hos den gamle “ kroken “.

Den lille er sulten og skriker
for den har jo ingenting lært
Den gamle er ved å forliker
seg med det at livet “har vært “.

Da tåren så stille rinner
ned på den gamles kinn
Mens øynene lukkes og kreftene svinner
går sjelen i himmelen inn.

17.06.09.

mandag 3. august 2009

SER TILBAKE

Jeg sitter i stillhet og grubler
på livet som svinner av sted
Jeg smertes, - men også jubler
av alt jeg i tanken får se.

Jeg “vandrer” så mange slags veier
lette og tunge å gå
Jeg merker meg tap og seier,
men mye er vondt å forstå.

27.06,09,

Å BLI GAMMEL

Å bli gammel er jo ganske så godt
Man ser livet i nytt perspektiv
Oppdager det store i det som er smått
Og gleder seg over det gode liv

26.06.09.

REFLEKSJONER

Sitter i solen og tenker og takker
For alt rundt omkring meg som Gud har gitt.
Naturen han skapte - den er jo så vakker,
Og landet jeg bor i er fritt.

Bokfink og Svarttrost triller og synger
den vakreste melodi.
Da svinner hver eneste tanke som tynger
Jeg lytter til fuglenes symfoni.

Blomstene nikker til vinden fra nord
der den iler forbi i hast,
men nekter å bøye sitt hode mot jord
De står like fint og fast.

Min takk går til Gud for det skaperverk
jeg ser her jeg sitter og hviler.
Jeg føler Guds nærhet igjen gjør meg sterk
Min tretthet forsvant - og jeg smiler.

15.06.09.